Elishy

9

KUNSTEN LEVE

  • Publisert 24.09.2015 klokka 21:31
  • Kategori: tanker

Nr jeg skriver dette fler jeg meg som en liten jente igjen. Jeg vet det er rart si, i og med at jeg fortsatt er s liten som jeg er, men det fantes en tid der jeg var mindre. Det fantes en tid der bekymringene var like store, men tok mindre plass i livet mitt. Jeg var liten og lykkelig. Bekymringer og vonde flelser slapp ikke til s lett. Kroppen fltes hel. Glad. Ekte. Snn har jeg ikke flt det p lenge. Altfor lenge. Mange dager, uker, mneder, r. Jeg har vrt glad. Jeg har smilt og ledd og flt glede. Men ikke lykkelig. Ikke ekte lykke.

Det er det som er det store problemet. At flelsene mine ikke virker ekte. De er bare der, men jeg klarer ikke helt fle dem. Jeg klarer til en viss grad fle smerte. At hele verden raser sammen. Men ekte glede og lykke - det eksisterer ikke. Jeg nrmer meg mlet, men det er allikevel langt igjen. Det virker s hplst. Jeg vil s absolutt ikke rote til dette.

Kvalmen stiger. Pusten blir dypere. Temperaturen synker. Trene bygger seg opp. Ord blir fattige. De er bare bokstaver. Bare stavelser. Alt virker s vanskelig. Alt virker s vrient. Trene triller langsomt. Det skal g. Jeg skal klare det.



7

Not so perfect

  • Publisert 08.04.2014 klokka 15:08
  • Kategori: tanker

Tviler p at det bare er jeg som fler meg trist etter timesvis med lesing av blogger, instagram, weheart it osv? Det er ikke det at jeg ikke syns det er inspirerende. Jeg skulle gjerne sett ut som disse jentene, hatt de kjekke og ste kjrestene som kom med roser og diamanter annenhver dag og alltid kose meg p caf med venner og ordentlig oppskjrt frukt.

... Men dette er jo absolutt ikke snn hverdagen til de fleste er. Enten s er man veldig positive eller s er man veldig negative. Enten s er alt perfekt eller man er s deprimert at man ikke vet hvor man skal gjre av seg. Livet er som en berg- og dalbane. Det gr opp og ned, men det finnes ogs en mellomting. Vi som lesere og tilskuere m legge merke til det. Det er s mye vi ikke ser. Allikevel er det vanskelig forst dette. Jeg merker det er s lett bare skrive det. Jeg kan ikke styre tankene mine, men jeg kan hjelpe meg selv ved se annerledes p ting.

Jeg fler meg s annerledes enn alle andre. Jeg vet innerst inne at det ikke er normalt ligne en VS-modell og bruke en time p skjre opp noen br for et bilde - men jo mer jeg innser at det ikke er meg og mitt liv, jo mer har jeg lyst p det. Hvorfor? Det aner jeg ikke. Men i denne verden vi bor i n handler det om skille seg mest mulig ut, men fortsatt vre lik alle andre. Et umulig oppdrag, spr du meg! Jeg er s lei av jentegjengene man ikke ser forskjell p som har det nyeste og det dyreste, som mener vi skal vre oss selv. Gr du ikke med "uniformen" og er deg selv, da blir du ogs sett rart p. I et samfunn med s mange medier og s stort utseende og kropps-press m vi vre forsiktige og prve oss ut.

- bilde fra weheartit -

0

Hvem er du til dmme?

  • Publisert 02.03.2014 klokka 12:34
  • Kategori: tanker

I en verden fylt med 7,25 milliarder mennesker er det forstelig at ikke alle kommer overens. Det finnes over syv milliarder ulike personer. Det finnes bare en av deg. Du er en av syv milliarder mennesker som lever p denne jorden. Alle disse andre menneskene har akkurat samme verdi som deg. De har flelser, akkurat som deg. De gjr det de tror er det beste for at verden skal fungere. Om det er for deres eget beste eller andres beste? Svaret er vel ganske enkelt; det er individuelt. Noe annet som er ganske klart er at vi alle er forskjellige.

Du finner aldri en som er akkurat som deg. Aldri. Det er noe man bare m akseptere. Du br akseptere andres meninger, andres holdninger, andres valg og andres oppfrsel. Vi m se det beste i de rundt oss. I et samfunn fylt med s mange intriger og forskjeller er det viktig at man fortsatt finner de gode tingene i hverandre. Alle har ulike meninger. Man ser ting forskjellig. Vi er helt forskjellige individer. Vi har ulik identitet. Ulik bakgrunn. Ulik personlighet. Ulikt selvbilde. Ulike fremtidsplaner. Ulike boforhold. Ulik helsetilstand. Vi er en egoistisk rase. Det er stygt si, men snn er sannheten. Stygg og brutal.

De fleste av oss vil bli sett og hrt p en eller annen mte. Om det bare er i klasserommet, p jobbmtet, i vennegjengen, p tv eller av hele verden. Grunnen til at ikke alle vil det samme er at vi er forskjellige. Noe som er soleklart for deg er kanskje ikke like klart for en annen. Kanksje denne personen er helt uenig? Det er snn vi mennesker er. Og det er vel ikke noe galt med det?

Daglig mter jeg mennesker jeg er uenig med. Daglig mter jeg mennesker som jeg selv mener er bedre enn meg selv, og noen jeg fler er drligere enn meg. Men snn er det faktisk ikke. Alle mennesker har sine negative og positive sider. Noe du ikke liker med meg er det kanskje noen andre som elsker! Vi er ikke flettfri. Ingen av oss er det. Vi er mennesker. Det er meningen at vi skal ha positive og negative dager. Det er meningen at vi skal fle oss elsket, men ogs hatet. Det er s mange utfordringer der ut. Tusenvis av dem. Og i det vi leter etter feil ved andre lager vi bare enda fler. Bde for andre og oss selv.

Du trenger kanskje ikke lete lenge fr du finner disse feilene med andre. Noen er lettere synlig enn andre. Men i det du tar deg selv i dette br du tenke nye gjennom deg selv. Du er kanskje flinkere til en ting eller velger leve livet ditt annerledes - men hvem har sagt at det er det som er riktig? Vi tar valgene vi tar fordi vi selv fler at det er rikitg der og da. Vi bommer gang med gang, men det vi ogs gjr da, det er jo at vi lrer. Det er en stor pris vi m betale. Snn er det bare og det m vi leve med. Vi er mennesker. Vi er uenige. Vi er ulike. Vi er unike!

0

The truth

  • Publisert 14.01.2014 klokka 19:24
  • Kategori: tanker

This is the truth, and nothing else than the truth.

Har du noen gang flt at hele verden er imot deg? At uansett hva du gjr eller hva du sier - det blir like feil. At alle planer og alle alternativer ender opp med at en eller annen blir sret, og du ikke klarer tenke hvilken som er verst? Tenk deg at uansett hva du gjr, blir det ppeket. Uansett hva du sier, blir det ppeket. Du blir pirket p hele tiden, og selvtilliten din blir sakte, men sikkert, puslet fra hverandre. Bitene er skjre, og lette plukke fra hverandre. Et lite vindkast, og bitene ligger nede i sledammen.Du ser de ikke lenger. De er borte. Du fler deg bare mer og mer usynlig. Du tror mer og mer p det de rundt deg sier. Kanskje du ikke er s hyggelig som du tror? Kanskje det bare er noe du har trodd? Kanskje du egentlig er ganske dum? Kanskje du egentlig oppfrer deg som en desperat og ls person, eller kanskje du oppfrer deg som en negativ drittsekk? Du har egentlig hele tiden hpet at dette ikke stemte - at det bare var ting folk plottet ut med for fle seg bedre om seg selv. Du begynner tenke. Lse deg helt i det. I et rom fylt med disse ordene som summer rundt, og alle situasjonene som kanskje har noe til felles med disse ordene. Det er faktisk sant at jo mer du hrer en ting, jo mer tror du p det. Man kan tro p de merkligste ting, bare fordi du har hrt det s mange ganger. Man lurer til slutt seg selv, og blir blind for sannheten. Ordene samler seg som et bind for ynene.

Man har alltid noen som forventer noe av deg. Selvom du kanskje ikke tenker snn er du flere forskjellige roller. Du skal vre en snn eller datter, en venn, en skoleelev, en kjreste, en ansatt, et barnebarn, en tante eller onkel - du skal vre s mye forskjellig. Alle setter forskjellige krav til deg og du aner virkelig ikke hvordan du skal f samlet deg selv. For, hvordan er den virkelige deg? Er det en blanding av alle disse? Hva ville de rundt deg si hvis de s den virkelige deg? Det er ikke enkelt. Livet er en stor utfordring. Hvem man skal hre p og hva man skal gjre. Hva som er rett og galt. En ting er iallefall sann - livet bestr av s mange feil. Feil valg, feil steder og feil mennesker. Tenker du ofte p om du er deg selv? Om hvordan du egentlig er? Fler du kanskje at du bare har en fasade og ikke finner den egentlige deg? Du er ikke alene. Selv aner jeg ikke hvem jeg er. Jeg fler jeg gjemmer meg bak en ganske s trygg maske, men s snart den rives av er jeg s redd.

large (1)

Selv hvor ekkelt og vanskelig det kan vre m du bare ta hnda og hente puslebitene. Det blir mkkete og et slit finne alle, men det er det beste du kan gjre. Bindet foran ynene lsner litt mer hvor hver brikke, og tilslutt vil den nesten vre borte. Du m bygge opp deg selv igjen. Du finner alltids en person blant alle disse syv milliarder mennesker p denne jorden som vil hjelpe deg litt p din vei. Det kommer ikke til bli lett. Det blir beintft. Men du kommer til klare det. Tro p deg selv, og halve jobben er gjort!

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » September 2015 » April 2014
hits